Hopp til innhold
Bruheim LandbrukstakstBruheim LandbrukstakstKenneth Bruheim
Byggåker, skogkledde åser og regnbyer over bygda

Takstmann for landbrukseiendom

Landbrukstakst i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Innlandet

Trenger du landbrukstakst eller verdivurdering av landbrukseiendom? Jeg bistår med profesjonell og grundig vurdering. Send meg en melding for en uforpliktende prat.

Be om uforpliktende tilbud+47 907 13 072
Agronommed bachelor i husdyrvitenskap
Aktiv bondekjøttfeproduksjon i egen drift
Produsentrådgiverdrift, økonomi og verdiskaping
Fire fylkerTrøndelag, Møre og Romsdal, Nordland, Innlandet

Hovedtjeneste

Landbrukstakst og verdivurdering av landbrukseiendom

En landbrukstakst er en samlet verdivurdering av eiendommen: jord, skog, bygninger, våningshus, driftsapparat og rettigheter. Jeg går gjennom eiendommen på stedet, vurderer den ut fra drift og produksjonsgrunnlag, og leverer en skriftlig takst du kan bruke videre mot bank, familie, Landbruksdirektoratet eller kjøper.

Du trenger som regel takst ved:

  • Eierskifte eller generasjonsskifte
  • Salg av eiendom
  • Låneopptak eller refinansiering
  • Konsesjon
  • Odel og åsetesoppgjør
  • Deling av eiendom
  • Uenighet om verdi
Be om et uforpliktende tilbud →Modent bygg i gyllent kveldslys

Eierskifte og generasjonsskifte

Et generasjonsskifte er sjelden bare en økonomisk transaksjon. Det handler om søsken som skal behandles rimelig, om foreldre som skal ha en trygg alderdom, og om at den som overtar skal kunne drive videre uten å bli sittende med en gjeld bruket ikke bærer.

Ring +47 907 13 072ellersend en melding

Hvorfor en uavhengig takst er verdt bryet

Når verdien settes internt i familien, blir tallet fort et forhandlingstema med følelser i. En uavhengig vurdering flytter diskusjonen over på et felles grunnlag: her er eiendommen, her er forutsetningene, og slik er verdien begrunnet. Erfaringen er at det ikke fjerner uenighet, men at det gjør uenigheten håndterbar, fordi partene diskuterer det samme dokumentet i stedet for hver sin oppfatning.

Odel og åsetesrett

Der odelsloven kommer til anvendelse, verdsettes eiendommen ved åsetesoverdragelse ikke nødvendigvis til full markedsverdi. Prinsippet er at den som overtar skal kunne drive bruket videre, og verdien settes med det for øye. Dette er et vesentlig poeng, fordi en ren markedsverdi kan gi et vederlag som gjør videre drift umulig. Jeg beskriver hvilket verdibegrep som er brukt, slik at det er tydelig for alle parter hva tallet representerer.

Konsesjon, bo- og driveplikt

Overdragelse av landbrukseiendom er regulert. Avhengig av eiendommens størrelse og karakter kan det utløses konsesjonsplikt, og det kan følge boplikt og driveplikt med overtakelsen. Dette er ikke bare formaliteter: de påvirker hvem som realistisk kan kjøpe, og dermed verdien. Detaljene og beløpsgrensene endres over tid, så konkrete spørsmål bør avklares med kommunen i den enkelte saken. Taksten beskriver hvilke forhold som gjelder for eiendommen slik den framstår.

Hva rapporten brukes til

En takst i forbindelse med eierskifte brukes typisk som grunnlag for kjøpekontrakt mellom familiemedlemmer, som dokumentasjon overfor banken ved låneopptak, som utgangspunkt for beregning av gaveelement og oppgjør til søsken, og i noen tilfeller overfor Landbruksdirektoratet eller kommunen. Fordi bruksområdene er ulike, legger jeg vekt på at forutsetningene står eksplisitt: hva som er vurdert, hva som ikke er det, og hvilket verdibegrep som er lagt til grunn.

Slik går det for seg

Vi tar en uforpliktende prat om hva saken gjelder. Jeg henter inn grunnlaget: matrikkelopplysninger, kart, skogbruksplan, regnskap, leieavtaler, kvoter og rettigheter. Så kommer jeg på befaring og går over jord, skog og bygninger sammen med dere, slik at dere får svar underveis. Til slutt får dere en skriftlig, begrunnet takstrapport med verdier per del av eiendommen, og en gjennomgang av konklusjonene.

Ofte stilte spørsmål

Må vi ha takst for å overdra innad i familien?

Det er ikke et absolutt krav i seg selv, men i praksis kreves en verdivurdering av banken ved finansiering, og den er nødvendig for å beregne gaveelement og oppgjør til søsken. Uten et felles tall blir overdragelsen fort en kilde til konflikt.

Blir verdien den samme som ved salg i det åpne markedet?

Ikke nødvendigvis. Ved åsetesoverdragelse etter odelsloven settes verdien med tanke på at bruket skal kunne drives videre, og den kan derfor ligge under full markedsverdi. Hvilket verdibegrep som er brukt, står tydelig i rapporten.

Hvor lang tid tar det?

Det avhenger av eiendommens omfang og hvor lett grunnlaget er å få tak i. Selve befaringen tar gjerne en halv til en hel dag; rapporten kommer etter at grunnlagsmaterialet er gjennomgått. Ta kontakt, så gir jeg et konkret anslag for din eiendom.

Kan dere ta hele familien med på befaringen?

Ja, og det er ofte en fordel. Når alle har hørt de samme vurderingene på stedet, blir det mindre rom for misforståelser når tallet foreligger.

Be om et uforpliktende tilbud

Jord og produksjonsgrunnlag

Jorda er som regel den delen av landbrukseiendommen som betyr mest for verdien, og den delen det er lettest å bomme på hvis man bare leser av et kart. To bruk med like mange dekar fulldyrka mark kan ha vidt forskjellig produksjonsevne.

Ring +47 907 13 072ellersend en melding

Hva som faktisk vurderes

Utgangspunktet er arealtallene fra matrikkel og gårdskart: fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite og produktiv skog. Men tallene forteller bare hvor mye areal som finnes, ikke hva det er verdt. På befaring vurderer jeg jordsmonn og dreneringstilstand, om grøftene virker eller er modne for utskifting, hvor bratt og steinete terrenget er, og hvordan skiftene ligger i forhold til driftssenteret. Et areal som er oppstykket i mange små teiger med lang kjørevei koster mer å drive enn samme areal samlet rundt tunet, og det slår ut på verdien.

Arrondering og driftsmessig sammenheng

Arrondering er ordet for hvordan arealene ligger i forhold til hverandre. God arrondering betyr store, sammenhengende skifter med adkomst, som kan drives rasjonelt med dagens maskiner. Dårlig arrondering betyr smale teiger, bratte kanter, mange vendinger og transport mellom skiftene. Dette er ikke bare et spørsmål om komfort: det er direkte kostnader i drivstoff, tid og slitasje, og en kjøper regner på det. Jeg vurderer også adkomst og veirett, om det finnes bruksrettigheter over andres grunn, og om de er tinglyst.

Avlingsnivå og dokumentasjon

Der det finnes dokumentasjon på faktiske avlinger over flere år, veier den tungt. Regnskap, leveranser til mottak og gjødslingsplaner gir et bilde av hva jorda faktisk produserer, ikke bare hva den i teorien kunne produsert. Det samme gjelder kalkingshistorikk og jordprøver. Har eiendommen leiejord, ser jeg på avtalene: lengde, oppsigelsesvilkår og pris, siden leiejord kan være en vesentlig del av driftsgrunnlaget uten å være en del av det som selges.

Fra vurdering til tall

Verdien på jorda settes med utgangspunkt i hva arealet kan gi av avkastning i normal drift på stedet, sammenholdt med prisnivået på sammenlignbare omsetninger i distriktet. Landbrukseiendom omsettes sjelden nok til at man kan lene seg på ett enkelt salg, så vurderingen bygger på flere kilder. Alle forutsetninger står begrunnet i rapporten, slik at både du, banken og en eventuell motpart kan se hvordan jeg har kommet fram til tallet.

Regionale forskjeller

Jeg tar oppdrag i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Innlandet, og produksjonsgrunnlaget vurderes ulikt i de fire. I Trøndelag og Innlandet er kornarealer og lange, sammenhengende skifter vanlig, og der teller arrondering og dreneringstilstand tungt. I Møre og Romsdal møter man oftere grasbasert drift i bratt terreng med spredte teiger, der driftsulempen er en større del av regnestykket enn selve arealtallet. I Nordland veier kortere vekstsesong og tilgangen på beiteressurser mer. Det finnes ingen felles kroneverdi per dekar som gjelder overalt, og en takst som later som det, er ikke til å stole på.

Ofte stilte spørsmål

Er ikke arealtallene fra gårdskart nok?

Nei. Gårdskart viser hvor mye areal som er registrert i hver klasse, men ikke tilstanden. Dreneringen kan være utgått, arronderingen kan gjøre driften dyr, og registreringen kan være gammel. Befaringen er der forskjellen mellom registrert og reell produksjonsevne kommer fram.

Teller leiejord med i taksten?

Leiejord eies ikke av deg og inngår derfor ikke i eiendomsverdien. Men den beskrives, fordi den ofte er avgjørende for driftsgrunnlaget. En kjøper trenger å vite hvor mye av arealet som ligger på avtaler som kan sies opp.

Hvor mye betyr dreneringen?

Mye. Jord med utgått drenering gir ustabile avlinger og krever en investering som kjøperen må ta høyde for. Kostnaden for å grøfte om igjen trekkes i praksis fra det en kjøper er villig til å gi.

Be om et uforpliktende tilbud

Driftsbygninger og våningshus

Bygningsmassen på et gårdsbruk vurderes annerledes enn en enebolig i et boligfelt. En driftsbygning har verdi i den grad den kan brukes til noe, og en stor bygning som ikke passer dagens drift kan være en kostnad heller enn en verdi.

Ring +47 907 13 072ellersend en melding

Våningshuset

Våningshuset vurderes i stor grad som bolig: størrelse, standard, planløsning, byggeår og tilstand, sett mot boligmarkedet i den aktuelle kommunen. Samtidig er det en forskjell fra vanlig boligtakst, fordi huset ligger på en landbrukseiendom med de begrensningene og mulighetene det gir. Er det kårbolig i tillegg, vurderes den for seg, sammen med eventuelle borett eller bruksretter som ligger på eiendommen. Slike heftelser påvirker verdien og må stå tydelig i rapporten.

Driftsbygninger

For fjøs, lager, siloer, verksted og garasjer er hovedspørsmålet hva bygningen kan brukes til i dag. Et fjøs bygget for en driftsform som er avviklet, eller dimensjonert for et dyretall som ikke lenger er aktuelt, har begrenset verdi selv om det er stort og teknisk intakt. Jeg vurderer bæresystem, tak, fundamenter, gjødselhåndtering, ventilasjon, elektrisk anlegg og brannkrav, og ser det opp mot hva som skal til for å ta bygningen i bruk. Der det er gjort investeringer de siste årene, teller det, men det er bruksverdien og ikke byggekostnaden som avgjør.

Teknisk verdi og bruksverdi

I praksis brukes to innfallsvinkler. Teknisk verdi tar utgangspunkt i hva det ville kostet å føre opp tilsvarende bygning i dag, med fradrag for alder, slitasje og utidsmessighet. Bruksverdien tar utgangspunkt i hva bygningen bidrar med i drift. For driftsbygninger ligger den reelle verdien nesten alltid nærmere bruksverdien, og for eldre bygninger kan differansen være stor. Rapporten viser begge betraktningene der de er relevante, slik at grunnlaget for konklusjonen er synlig.

Vedlikeholdsetterslep

Et gjennomgående punkt er etterslep. Tak som nærmer seg utskifting, drenering rundt grunnmur, råteskader i utsatte konstruksjoner og elektriske anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav er poster som en kjøper vil regne inn. Jeg beskriver det jeg observerer på befaring, med den presiseringen at en takst ikke er en tilstandsrapport etter avhendingsloven. Skal du selge i det åpne markedet, kan det være aktuelt med en egen tilstandsrapport på boligdelen i tillegg.

Bygninger som ikke lenger er i bruk

På mange bruk står det bygninger som ikke har hatt en funksjon på år og dag: gamle stabbur, uthus, tidligere grisehus eller hønsehus. Disse trekker sjelden verdien opp, og kan trekke den ned dersom de er i forfall og utgjør en sikkerhets- eller riverisiko. Samtidig kan de ha en mulighet i seg, til lager, utleie eller annen næring, dersom beliggenhet og tilstand tillater det og planstatus åpner for bruksendring. Jeg vurderer hva som er realistisk framfor hva som er tenkelig, og skiller tydelig mellom dokumentert mulighet og løs spekulasjon. En verdi som bygger på en bruksendring ingen har søkt om, er ikke en verdi banken kan låne mot.

Ofte stilte spørsmål

Er dette det samme som en boligtakst?

Nei. En landbrukstakst omfatter hele eiendommen - jord, skog, bygninger og rettigheter - og vurderer bygningene i sammenheng med drifta. Skal boligen selges separat i det åpne markedet, gjelder andre krav, og da kan en tilstandsrapport på boligdelen være nødvendig i tillegg.

Hvorfor får det store fjøset så lav verdi?

Fordi verdien følger bruken. Et fjøs som ikke passer en driftsform noen faktisk vil drive på stedet, gir få inntekter og medfører vedlikeholdskostnader. Da er markedet villig til å betale lite for det, uavhengig av hva det kostet å bygge.

Teller det at vi nylig har pusset opp?

Ja, men ikke krone for krone. Nyere investeringer som forlenger levetiden eller gjør bygningen mer anvendelig slår positivt ut. Rene smaksmessige oppgraderinger gir mindre utslag på en landbrukseiendom enn i boligmarkedet.

Be om et uforpliktende tilbud

Skog og skogbruk

På mange eiendommer, særlig i Innlandet og deler av Trøndelag, utgjør skogen en betydelig del av samlet verdi. Samtidig er skog den delen som oftest blir grovt anslått, fordi verdien avhenger av forhold man ikke ser fra veien.

Ring +47 907 13 072ellersend en melding

Grunnlaget: skogbruksplan og befaring

Finnes det skogbruksplan, er den utgangspunktet. Den gir bestandsvis oversikt over areal, bonitet, hogstklasse, treslagsfordeling og stående volum. Planen kan imidlertid være flere år gammel, og skogen har vokst, blitt hogd eller blitt skadet i mellomtiden. Derfor kontrollerer jeg planens tall mot det jeg ser i terrenget, og oppdaterer der virkeligheten har løpt fra dokumentet. Der plan mangler, gjør jeg en enklere vurdering basert på befaring og tilgjengelige kartdata, og opplyser tydelig om at grunnlaget er mindre presist.

Bonitet og hogstklasser

Boniteten sier hvor produktiv marka er, altså hvor raskt skogen vokser. Hogstklassene forteller hvor skogen er i omløpet, fra foryngelse til hogstmoden skog. Fordelingen mellom klassene er avgjørende for verdien: en eiendom med mye hogstmoden skog har en verdi som kan realiseres nå, mens en eiendom med overvekt av ungskog representerer en verdi som ligger fram i tid og derfor må neddiskonteres. To eiendommer med samme areal og samme bonitet kan derfor verdsettes svært ulikt.

Drivbarhet

Volum på rot er ikke det samme som verdi i lomma. Det avgjørende er hva det koster å få tømmeret ut. Jeg vurderer terrenghelling, bæreevne, driftsveinett og avstand til bilvei som tåler tømmertransport, og om det finnes velteplasser. Bratt terreng uten vei kan kreve taubanedrift, som er vesentlig dyrere enn ordinær hogstmaskindrift, og det trekker ned nettoverdien. Manglende eller dårlig vedlikeholdt skogsbilvei er en kostnad som må inn i regnestykket.

Restriksjoner og andre verdier

Registreringer av nøkkelbiotoper og livsmiljøer, vernebestemmelser, kulturminner og hensynssoner kan begrense hva som kan avvirkes. Slike forhold beskrives, fordi de påvirker både verdi og handlefrihet. På den annen side kan skogen ha verdier ut over tømmeret: jakt- og fiskerettigheter, hytteutleie eller tomtepotensial. Der slikt er dokumentert og reelt, tas det med i vurderingen.

Nylig hogst og forventet framtid

Er det avvirket de siste årene, endrer det bildet vesentlig. En eiendom som nettopp har tatt ut det hogstmodne volumet har fått verdien realisert i kroner, og det som står igjen er yngre skog med lengre horisont. Det er verken bedre eller dårligere, men det må fram i rapporten, ellers gir tallet et feil inntrykk av hva kjøperen overtar. Jeg spør derfor alltid etter avvirkningshistorikk og eventuelle kontrakter som løper. Motsatt vei: står det mye overmoden skog, kan det være verdier som bør realiseres, men også en risiko, siden overmoden gran taper kvalitet og er mer utsatt for vindfall og råte. Begge deler beskrives, slik at du vet hva som haster og hva som kan vente.

Ofte stilte spørsmål

Vi har ikke skogbruksplan. Kan skogen likevel takseres?

Ja. Da bygger vurderingen på befaring og tilgjengelige kartdata. Presisjonen blir lavere enn med oppdatert plan, og det opplyses i rapporten. Ved store skogarealer og høy verdi kan det lønne seg å skaffe plan først.

Hvorfor er skogen verdt mindre enn tømmerprisen tilsier?

Fordi driftskostnaden trekkes fra. Hogst, framkjøring og transport koster, og i bratt eller veiløst terreng koster det mye. Det er netto etter driftskostnad, ikke bruttoverdien av tømmeret, som er verdien for en kjøper.

Teller ungskog med i verdien?

Ja, men som en framtidig verdi. Skog som er tiår unna hogstmodenhet må neddiskonteres, siden avkastningen ligger fram i tid og er beheftet med risiko. Den har likevel en klar verdi, særlig på god bonitet.

Be om et uforpliktende tilbud

Takst av besetning

Ved eierskifte, oppgjør eller finansiering er ofte buskapen en betydelig verdi som skal settes selvstendig. Dyr er ferskvare i den forstand at verdien avhenger av alder, produksjonsstadium, helsestatus og hva markedet betaler akkurat nå.

Ring +47 907 13 072ellersend en melding

Faglig utgangspunkt

Jeg er utdannet agronom med bachelor i husdyrvitenskap og driver selv med kjøttfe. Det betyr at vurderingen gjøres av noen som kjenner dyrematerialet fra innsiden, og som vet forskjellen mellom et dyr som ser bra ut i fjøset og et dyr som faktisk leverer. Den bakgrunnen er særlig nyttig når buskapen skal deles mellom parter som ikke uten videre er enige om hva dyra er verdt.

Hva som legges til grunn

Dyra grupperes etter kategori og produksjonsstadium: melkekyr, ammekyr, kviger i ulike aldre, okser, kalver, sau og lam. For hver gruppe vurderes alder, hold, helsestatus, drektighet og forventet gjenværende produksjon. Der det finnes produksjonsdata, som ytelse, tilvekst, slakteklasser eller kalvingsintervall, brukes de aktivt. Avlsmessig verdi kan gi et påslag der den er dokumentert gjennom avlsverdier og stambokføring, men bare der markedet faktisk betaler for det.

Marked og prisgrunnlag

Verdien settes mot omsetningsverdien for tilsvarende dyr, altså livdyrpris der det finnes et livdyrmarked, og slakteverdi som gulv der det ikke gjør det. Dette er forskjellen mellom hva et dyr er verdt som produksjonsdyr og hva det er verdt som slakt, og den kan være stor. Helsestatus i besetningen påvirker begge deler: restriksjoner eller sykdomsstatus som begrenser livdyrsalg trekker verdien mot slakteverdi.

Det som ikke er dyr

En besetningstakst grenser mot andre verdier som ofte følger med i et oppgjør: fôrbeholdning, innredning, melkerobot og annet løsøre, samt kvoter og produksjonsrettigheter. Melkekvote følger egne regler for omsetning og behandles for seg, ikke som en del av dyrenes verdi. Jeg beskriver skillet tydelig i rapporten, slik at partene vet nøyaktig hva som er verdsatt og hva som ikke er det.

Når taksten tas, betyr noe

Buskapens verdi svinger gjennom året. En ammekubesetning like før kalving representerer noe annet enn den samme besetningen rett etter at kalvene er solgt, og en saueflokk før og etter lamming er to forskjellige tall. Ved et eierskifte er det derfor viktig å avtale hvilken dato verdsettelsen gjelder for, og hva som skjer med dyr som fødes, selges eller slaktes mellom takstdato og overtakelse. Jeg setter alltid en tydelig telledato i rapporten, med antall dyr per kategori slik de var den dagen. Da slipper partene diskusjonen om hvorvidt kalven som kom uka etter var med i oppgjøret eller ikke.

Dokumentasjon som styrker vurderingen

Jo bedre dokumentasjon, jo tryggere tall. Husdyrregister, produksjonsrapporter, veterinærjournal, slakteoppgjør og eventuelle avlsverdier gir et grunnlag som står seg om noen skulle stille spørsmål i ettertid. Der dokumentasjonen mangler, sier jeg det, og vurderingen bygger da på det jeg ser i fjøset og på alminnelig prisnivå for tilsvarende dyr. Det er fortsatt en holdbar vurdering, men usikkerheten er større, og det skal en leser av rapporten kunne se.

Ofte stilte spørsmål

Er melkekvoten med i besetningstaksten?

Nei. Kvote er en produksjonsrettighet med egne omsetningsregler og verdsettes for seg. Den holdes utenfor dyrenes verdi, men beskrives slik at det er tydelig hva som inngår i oppgjøret.

Hvordan verdsettes drektige dyr?

En bekreftet drektighet øker verdien, fordi kjøperen overtar et dyr som er nærmere neste produksjonssyklus. Hvor mye avhenger av hvor langt drektigheten er kommet og av dyrets alder og forventede gjenværende produksjon.

Hva om partene er uenige om verdien?

Det er nettopp derfor en uavhengig vurdering har verdi. Rapporten viser hvilke dyr som er vurdert, hvilke kriterier som er brukt og hvilket prisgrunnlag som ligger til grunn, slik at diskusjonen kan handle om fakta framfor følelser.

Be om et uforpliktende tilbud

Slik foregår det

Fra første telefon til ferdig takst

01

Uforpliktende prat

Du forteller kort hva saken gjelder og hva eiendommen består av. Jeg sier hva som trengs og gir pris på oppdraget.

02

Innhenting av grunnlag

Matrikkelopplysninger, kart, skogbruksplan, regnskap, leieavtaler, kvoter og rettigheter samles inn før befaring.

03

Befaring på gården

Vi går over jord, skog og bygninger sammen. Da får du også svart på det du lurer på underveis.

04

Skriftlig takst

Du får en begrunnet takstrapport med verdier per del av eiendommen, og en gjennomgang av konklusjonene.

Lurer du på om jeg tar oppdrag hos deg? Ta en uforpliktende prat, så sier jeg hva som trengs og hva det koster.

Ring +47 907 13 072Send melding
Havreåker ned mot fjordenKornåker ned mot fjorden på et gårdsbrukMarihøne på byggaks

Om meg

Kenneth Bruheim

Jeg er utdannet agronom med bachelorgrad i husdyrvitenskap og har tung faglig og praktisk kompetanse innen landbruk og skogbruk. Med bakgrunn som produsentrådgiver og som aktiv bonde med kjøttfeproduksjon har jeg dyp innsikt i drift, økonomi og verdiskaping på landbrukseiendommer. Kombinasjonen av solid teori, lang praksis og operativ forståelse av gårdsdrift gir meg et svært sterkt grunnlag for presise og faglig forankrede landbrukstakster.

For deg betyr det at den som vurderer eiendommen din, har stått i den samme drifta selv - og at du får en takst du kan legge fram for bank, familie eller kjøper uten å måtte forsvare tallene.

  • Eierskifter
  • Landbrukstakst
  • Skogsbruk
  • Takst av besetning
Norsk LandbrukstakstMedlem av Norsk LandbrukstakstSe oppføringen min i takstmannregisteret

Områder

Hvor jeg tar oppdrag

Jeg tar landbrukstakst i fire fylker, med Trøndelag som utgangspunkt. Landbruket er forskjellig fra bygd til bygd, og en takst skal gjenspeile hva jord, skog og bygninger faktisk er verdt der eiendommen ligger. Er du i tvil om jeg kommer til deg, ring eller send en melding.

Trøndelag

Landbrukstakst på korn-, melke- og kjøttfeeiendommer i Innherred, Fosen, Orkland og resten av fylket.

Møre og Romsdal

Verdivurdering av gårdsbruk med grasbasert drift, bratt terreng og spredte teiger.

Nordland

Takst på landbrukseiendom der kortere vekstsesong og beiteressurser veier tungt i verdivurderingen.

Innlandet

Landbrukstakst med vekt på kornproduksjon og skog, der skogverdien ofte utgjør en stor del av eiendommen.

Kontakt

Ta en uforpliktende prat

Fortell kort hva saken gjelder, så gir jeg deg pris og forteller hva jeg trenger av opplysninger. Du kan ringe direkte, eller fylle ut skjemaet - jeg svarer så snart jeg er ute av fjøset.

Telefon+47 907 13 072E-postkenneth.bruheim@outlook.com

Opplysningene brukes bare til å svare på henvendelsen din. Les mer i personvernerklæringen.